Jensen vendte seg om og skulle til å gå tilbake til leiligheten da han skimtet noe mellom den snart grå løvskogen. Hva er det der? Et skilt? Jensen fulgte pilen på skiltet og spankulerte gjennom det oransje krattet av løvbusker, slo vekk grenene og kom omsider til noe han aldri hadde sett før. En bunker. Grå og dyster på fasaden, som skapt for en krigsscene fra en av Hollywoods storfilmer. Jensen åpnet døren og kjente håndtaket gli ned. Det gule lyset i dørsprekken ble nå til en hall av farger. Varmen gjennomboret vannmolekylene i frakken og sendte hvit damp opp mot taket. Det var som å komme til himmelen. Et lite levende lys. En dør av furu. En ovn med knitrende spraking fra furustokkene som gjennomgikk en fullstendig forbrenning. Jensen kom ikke til å dra med det første.

Mange år er gått siden Jensen besøkte badstuen i den ukjente og grå bunkeren. Mange år med legebesøk, oppgitte venner og rastløse netter. Jensen mener at han ikke feiler noe, men legene fortsetter å hevde at han har 1 grad for mye i kjernetemperatur. 

Vi tror på deg Jensen. Vi vet at du ikke er syk. Badstufeber er likevel ikke lett å forstå for folk som ikke har opplevd Bartstua sin magiske atmosfære.